Enorm respons for lokalt demenskor



Etter at det ble kjent at det skal etableres et demenskor i Ålesund, har det kommet inn svært mange henvendelser. Nå er initiativtaker Astrid Overaa (66) spent foran oppstartsmøtet 30. april.

Astrid Overaa reagerte umiddelbart etter å ha sett første episode av "Demenskoret" på Nrk. Nå vil hun og flere ha tilbudet på plass i Ålesund.

(Tekst/foto: Nils Jarle Sætre)

NRK viste første episode av Demeneskoret første nyttårsdag. Koret består av 15 medlemmer i alderen 48 til 85 år, hvor alle har diagnosen demens. Serien traff midt i hjertet til det norske folket og ble en umiddelbar seersuksess.
 
Og det gjorde at demenslinja, som drives av Nasjonalforeningen for folkehelsen, fikk dobbelt så mange henvendelser som normalt. 

– Det er utrolig flott å se det store engasjementet serien har skapt og hvor mange som ønsker å bidra for mennesker med demens. Den fører til en enorm pågang til alle våre tilbud, forteller generalsekretær Mina Gerhardsen til dagensmedisin.no.

Aldri opplevd før

I Ålesund satt Astrid Overaa og ble sterkt preget og rørt over scenene som rullet over TV-skjermen. Hun var en av dem som ville bidra.

- I et av programmene sier programleder Ingrid Gjessing Linhave at drømmen er at det blir demenskor i hele Norge. Umiddelbart bestemte jeg meg for at det vil jeg gjøre noe med. Jeg tenkte meg litt om, ikke kan jeg spille piano, ikke kan jeg noter, ikke kan jeg dirigere, men jeg er god på stemning og trygghet, sier Overaa.
 
- Drivkrafta mi er å kunne gi folk opplevelser. Det er det største jeg kan gjøre og det er mat for sjela. Og dette koret vil være så meningsfullt og givende for så mange.

Døren hos Kirkens Bymisjon er åpen. 30 januar kl. 18.00 møtes gode krefter for å starte opp Demenskoret også i Ålesund.

Hun delte et innlegg på Facebook, og derfra gikk det slag i slag. Hun har fått inn personer i alle nøkkelrollene som kreves for å drive et kor som dette. 
 
- Responsen har vært over all forventning. Alle som har blitt spurt har takket ja til å være med. Mange har ringt vil hjelpe til og bidra som frivillige eller de har noen som kan være med i koret. Til og med folk som har andre sykdommer har kontaktet oss for å høre om de kan få lov å være med, sier Overaa. 
 
- Jeg tror jeg aldri har opplevd en slik respons på noe jeg har vært med på før. Det er så gledelig, legger hun til.
 
Informasjonsmøte
 
30. januar kl. 18:00 blir det åpent møte på Kirkens Bymisjon i Ålesund for å dele informasjon om koret. Folk som ønsker å være frivillige kan også ta turen.
 
- Det blir utrolig spennende å se hvor mange pårørende med sine demente som kommer. For kanskje får vi nok til to kor, slik vi får ett i Spjelkavik og ett i byen. Det hadde vært fantastisk. Interessen er veldig stor, men så er det å gå fra å være interessert til å gjøre noe med det. Så det er så viktig at alle som har noen som kan være med, kommer på møtet.
 
- Vi er også veldig opptatt av at dette er noe som skal vare. Det skal være et tilbud i mange år fremover, legger hun til.
 
Astrid Overaa vet hva sang kan bety for eldre mennesker.
 
- Jeg har vært rundt omkring nå med ei forestilling som heter «Da e va lita». Da forteller jeg om det vokse opp i Ålesund. Og der synger jeg gamle sanger som mine besteforeldre sang til meg. På gamlehjemmene er de veldig med. Det har vært helt nydelig å kunne se hva sang og musikk kan gjøre med de eldre. De husker jo tekstene.
 
- Jeg var på et sted hvor en dame lå i en rullestol. Vi skulle synge og de hadde sanghefter. Så jeg satte meg med med henne og holdt opp heftet. Det viste seg at hun var dement. Men hun trengte ikke heftet, for hun kunne alle versene. Det var magisk. Og jeg så at de som jobbet der ble overrasket, så de hadde tydeligvis ikke sunget med henne før.  
 
En annen grunn til at hun engasjerer seg er en frykt kanskje mange har.
 
- Jeg er livredd for å bli dement. Dess mer jeg tenker på det, dess mer glemmer jeg. Det kommer fordi jeg har nære venninner som har fått det. Blant annet Bjørg Riksfjord, mammaen til Terje Sporsem, som jeg har jobbet med i mange år. Da kommer det så nært innpå og da tenker man at det like godt kan være meg som blir dement. Jeg har faktisk begynt å skrive opp alt, slik at jeg ikke glemmer noe.