Vi er med informasjonssjef i Årim Ingeborg Ukkelberg ut på inspeksjon for å se hvordan de nye søppelcontainerene vil kunne erstatte mange små dunker.
Det er ikke til å komme fra. Det har vært bra mye diskusjon rundt de nye sorteringsløsningene som nå skal innføres på Sunnmøre.
I hovedsak har det kokt rundt temaet søppeldunker i sentrum, men Bypatrioten tenker at der må være noe mer ved denne saken.
Vi ble derfor med kommunikasjonssjef i Årim Ingeborg Ukkelberg ut på ekspedisjon. Vi vil se og vi vil lære. Vite mer om hva de tenker i praksis. Når seriøse klimaforskere går ut og sier at vi har tre år på oss til å nå globale målsetninger så må der skje også noe lokalt.Tenker vi. At vi må komme i gang med små som store tiltak.
-Det er akkurat det. Vi må komme i gang. Dette med kildesortering er bare ett av mange grep, men det er ei stor skute som skal snus og da må mye skje samtidig, sier Ukkelberg som også trekker frem andre temaer som problematikk med plast i havet. Et tema som har fått mye positiv oppmerksomhet takket være lokale ildsjeler og kapasiteter som er godt i gang med både strandrydding og informasjonsarbeid.
Vi er på Ytterland i Giske som er første kommune ut. Inne på ett av de nye boligfeltene finner vi containeren som vitner om at ting er på gang.
Trond Klokkersund er en av beboerene på Ytterland som ønsker fellescontainerene velkommen.
-Vi har hatt generalforsamling der vi bestemte oss for å gå for bakkecontainer, så nå er det tid for dugnad. Vi skal støpe kanter og lage det fint rundt her, sier han og peker på et lite friområde som «ofres» for saken.
– Vi tar heller grøften her enn parkeringsplassene hvor den står i dag, men da må vi grave og lage til. Vi har også bestemt oss for å lage postkassestativ like ved, så nå har vi å styre med, sier Klokkersund. -Det blir kanskje fellesgrill her også da om litt, skyter Bypatrioten inn og vi humrer litt over det nye potensialet til møteplass rundt containeren.
-Ja du skal se det, sier han. -Så er det jo det at vi er sunnmøringer hele gjengen. Dette er lagt opp sånn at det også lønner seg økonomisk når vi velger container i stedet for 128 enkle dunker som vi har her til sammen i dag, legger han til og ser på Ingeborg som bekrefter.
-Det gjør det absolutt. Innbyggere i Giske sparer 30 prosent på renovasjonsavgiften ved å gå sammen. Målet er å få folk til å endre vaner og holdninger. Vi må redusere matsvinn og ha et bevisst forhold til eget forbruk. Vi vil gjerne ha minst mulig avfall vi, sier hun.
(Fortsetter under)
Matavfall skal nå skilles fra annet avfall, og det kan være du blir overrasket over at du kaster mer mat enn du tror.
-Den største endringen for folk, er at de nå skal sortere matavfallet ut av restavfallet. Ved å sortere ut matavfall får vi ut mer ressurser enn når vi brenner det. Vi får først biogass som kjøretøy kan benytte, men kanskje viktigst av alt får vi hentet ut fosfor som står på EU si liste over kritiske råvarer.
-Vi håper at man, ved å se det med egne øyner, blir mer bevisst på hvor mye mat som faktisk kastes. Når vi i Årim tar plukkanalyser, finner vi mye spiselig mat. Mat med emballasje som ikke har gått ut på dato. Jeg vil derfor gjerne benytte anledningen til å minne om at «best før» ikke betyr at produktet har gått ut på dato. Spesielt gjelder det meieriprodukter. De er i de fleste sammenhenger fullt brukbare lenge etter datomerking har passert. Enda så kastes det… Hun lar den henge.
For dette handler om noe mer. Hvorfor skal det være så vanskelig for oss å komme i gang med dette som er «old news» i mange andre byer og land?
-Vi tenker at dette kun er en overgang. Vi ser det at folk som har bodd andre plasser og flytter hjem, opplever dette som ei enkel oppgave. De er vant til å sortere, sier hun.
(Fortsetter under)
Trond Klokkersund
Dunkene i dette boligfeltet på Valderøya skal snart helt bort til fordel for en felles søppelcontainer
Bypatriotens tanker vandrer tilbake til debatten i sentrum. Vi ser jo at den oppgaven vil by på utfordringer. Men vi velger å henge på Årim sin tankerekke når de sier at de skal bruke tiden godt for å skaffe seg nødvendige erfaringer ute i kommunene rundt før de begir seg ut på selveste sentrum med bygårder og trange gater.
-Sentrum er området som kommer sist, og det er helt bevisst. Vi ser problematikken. Vårt fokus er nå å få godt med erfaring. Først og fremst handler det om å få ut de gode løsningene til de som kan velge annerledes. Som kan få til fellesløsninger.
-Vi har tre løsninger. Naboer og borettslag kan gå sammen om større dunker som plasseres i fellesarealer, vi har containere som den dere har sett på Ytterland, eller nedgravde løsninger der alt man sorterer ligger under bakken. Det ser bedre ut og gir større plass ved husene, det blir tryggere ettersom våre biler slipper å manøvrere seg gjennom hele byggefeltet, og til slutt: man slipper å tenke på når man skal sette ut de ulike dunkene. Det går av seg selv, sier hun.
Siste punktet er j nesten en grunn i seg selv, mumler Bypatrioten halvhøyt og gremmes over den fulle dunken som skulle vært satt ut forrige tirsdag…
-Hehe, ja du får snakke med naboene dine og ta kontakt med oss, sier hun lunt.
-Det skal du ikke se vekk i fra. Jeg får ta meg ei runde å gå julebukk, avslutter jeg og tenker det er greit å jobbe for en bedre by. Hvertfall dersom det av og til også kan bidra til en litt bedre verden…
(Se flere bilder under)
Dette har allerede blitt et vanlig syn langs husvegger i Giske kommune. Årim oppfordrer de som kan til å gå sammen om fellesløsninger.
Ingeborg Ukkelberg , kommunikasjonssjef i Årim viser frem en av flere mulige sorteringsløsninger.
Søppeldunker på rekke og rad, vil i mange tilfeller kunne erstattes av andre løsninger.
