I fjor måtte Inger holde seg hjemme. Turene over Atlanteren var over, for helsa var ikke som den en gang var. Datteren Gleiciane sendte oss dette bildet av Inger i fjor.
På denne tiden av året var det vanlig å møte på Inger Berit Harrington i bygatene eller på sin faste plass utenfor Coop på Moa.
Hele tiden med fokus på å skaffe videre støtte til arbeidet sitt blant barna i Brasil.
I starten av pandemien pådro hun seg i fjor Covid-19, men kom seg ut av sykdommen, men kroppen var sliten. Derfor ble det ikke aktuelt for Inger å ta den lange turen over Atlanteren ved juletide.
-Påkjenningen er stor ved en slik reise, så det ble ikke aktuelt lenger, sier leder for stiftelsen Casa Emanuel, Per Jan Vinje.
Han og de to andre i stiftelsens styre fikk hendene fulle da grunnleggeren falt bort.
-Det skjedde jo fort. Plutselig var hun borte, men Inger visste at hun ikke kom til å være her for alltid. Derfor sørget hun for å sikre huset på sønnen Ramses, og hun lærte opp datteren Gleiciane, som selv har tre barn, der i blant ei datter med ryggmarksbrokk og vant til utfordringer, men de er fortsatt sterkt preget av å ha mistet sin mor, sier Per Jan.
(Fortsetter under).
Inger sammen med barn og barnebarn utenfor huset i Ubatuba Brasil. Cleisiane (nr. tre fra høyre) sto moren svært nær. Hun kom til Inger da hun var 1 år gammel. I dag er det hun som er motoren i familien, men de trenger fortsatt støtte i arbeidet.
-Inger hadde også god støtte i Gregory Smith, som driver et stort arbeid for barn i Sao Paulo. De var et godt tospann der han var dyktig på alt organisatoriske og Inger med sitt blikk for enkeltindividene. Heldigvis har Gregory vært en god støtte etter Ingers bortgang, sier Per Jan, som ikke legger skjul på at en merker det økonomisk når Inger nå ikke er der lenger.
-Ja, det gjør vi. Spesielt når Inger ikke kunne komme til Norge lenger. For selv om vi har flere trofaste givere som har vært med i mange år så merker vi det.
Derfor fortsetter vi arbeidet med uforminsket styrke, for disse barna trenger vår hjelp og støtte videre, sier han.
-Det er jo det samme hjelpebehovet nå som før Inger døde. Husk at hun alltid brukte pengene som ble samlet inn på andre, ikke seg selv. Derfor fortsetter vi dette arbeidet med glede.
-Hvordan kan en støtte arbeidet videre?
-På to måter. En kan vippse på 907 00 027 og da kommer mitt navn opp, eller en kan bruke bankkonto nummer 3910.15.64340.
