Flytter han hjem?

-Hadde du spurt meg for kun få år siden hadde det ikke vært aktuelt. Men nå har det tydeligvis skjedd mye på kort tid i Ålesund, sier Arild Valderhaug.  (Publisert 2015)

Trender reiser fort
-Hadde du spurt meg for kun få år siden hadde det ikke vært aktuelt. Men nå har det tydeligvis skjedd mye på kort tid i Ålesund. Gågata har livnet til og hele byen er mer levende. Ja, nå er det ikke så fjernt. Tanken på å flytte hjem altså, sier Arild og avslører at kona som er amerikansk har hatt lyst lenge, men at han har holdt igjen.

Det er 10 år siden han dro fra Ålesund. Først var det studier i Oslo som lokket, før han satte seg på flyet til Portland, Oregon. Men han følger med.

-Utrolig bra at byen har fått noe som dette. En egen Ølfestival. I Oregon har dette med mikrobryggerier vært svært populært lenge. Miljøet er kjempestort. Der er visst nok en spesiell type humle som vokser der, forteller han.

Vi blir fort enige om at trender reiser fort. Ved hjelp av sosiale medier blir det som var små lokale trender plutselig globale fenomener. Man kan dele kunnskap og ideer fra en ende til en annen. Han ler. -Jeg husker faktisk dagen da «saggingen» kom til Valderøya. «Saggingen» kom tilflyttende til øya. Vi var fjortiser og her kom det en gutt fra Oslo. Fra storbyen. Det var greier det, sier han lunt.

Vi er inne på noe. Ingen trenger lengre vente på noe. «Saggingen» er ikke lengre noe fjernt du bare hører om og som kanskje kommer med ferga en dag. Alt er kun et tastetrykk unna og verden har plutselig blitt veldig liten.

Ålesund Ølfestival er en av nykommerne som slår an hos unge voksne som har vært ute i verden.

Kulturmylder

Jeg sitter og grubler. De har tatt seg ei runde for å fylle glassene. Vi er da på festival, og her skal det smakes på øl i alle lokale varianter. Her har vi en av de kandidatene vi som regionen mener man ikke får tak i. Jeg er nelig ikke helt overbevist om at vi tilnærmer oss på rett måte. Ja, det er klart vi må ha arbeidsplasser, men det har ikke Arild nevnt ett ord om. Så hva nevner han. Hva er det som skal til?

- Jeg følger jo med på facebook. Ser at det skjer mye mer. Folk styrer med alt mulig. Det er tydelig at aktiviteten er økende. Det er kjekt å være i byen. Før var det liksom mer sånn «forspill hjemme og taxi til byen». Nå er det mye mer som trekker.

Her er vi inne på det jeg mener er vesentlig, og som ikke må glemmes i kampen om de kloke hodene. Større fokus på et sterkt bysentrum. For det er nemlig variasjoner som det ei attraktiv bykjerne har å skilte med som kan være trumfkortet.

-Jeg tror folk trekkes mot storbyene fordi der er mer å gjøre. Mer variert tilbud. Det må Ålesund ta inn over seg. Glem fokus på kun ett stort kulturhus. Tenk på mange små. La de små kulturgrunderene få vokse frem. Da blir resultatet et mylder av flere gode tilbud, sier han lurt, trolig helt klar over at han treffer bypatrioten rett i hjertet.

I disse byutviklingstider snakkes det om kulturhus, bibliotek og badeland. I alle norske byer. Tre ingredienser. I Alle skal ha signalbygg på kaia og kulturhus med sjøfront. Det koster ufattelige summer. Ikke bare å bygge, men å drifte. Tenk da. Tenk da om vi i stedet for å kopiere alle mellomstorebyer som ikke bare har tenkt på det, men også stort sett er ferdige, hadde laget vår egen plan. I tråd med det som allerede skjer her.

Hvorfor er ikke Arbeideren byens Barneteater og kulturscene. Jo det er jo det. Men utad? Bygget burde jo lyse til alle som går forbi. Sagt, Hei! Her er vi. Alle burde vite hvor barneteatret på Sunnmøre er. Ålesund burde flagget det høyt, og enda høyere. Med «Den lille teaterkaféen» på gateplan og toaletter i god stand. Løvenvold Kino blomstrer, men hvorfor ikke bruke salen også på dagtid. Vise turistene frem noen av de fantastiske dronefilmene fra Sunnmøre på dagtid? Så hadde det fantastiske kinobygget vært åpent og tilgjengelig, midt i sentrum. Lagt tilrette for ei jazzscene med plass til 50 personer, en plass for «Lune vinterkvelder» og en trendy terminal. Eller et mellomstort litteraturhus i nærheten av en bypark, med store flotte glassfasader...

Skjønner?

Vi har det jo!

Kanskje er det flaks at vi er så treige. Kanskje er det flaks at vi ikke har hoppet i det med begge beina og bygget som alle andre. For da hadde vi også blitt som alle andre. Det funker ikke når man skal utmerke seg. Når man skal trekke til seg oppmerksomhet. Kloke hoder klarer nemlig å det. Å skille kopier fra originaler ;)

Nå gjenstår det å se. Om Arild tar med seg kona og kommer tilbake. Han lovte hvertfall å gi meg et pip om så skjedde. Jeg er optimist.