"Urban Carpet"

Polina Chebotareva utdannet seg til psykolog, men rakk aldri å praktisere. I dag tar hun doktorgrad ved Arkitektskolen i Aarhus med temaet «Architectural aesthetics as catalyst of social change». Det handler om hvordan estetikk og materialer kan fange folks oppmerksomheten og gi ny opplevelse i byrom vi ellers overser. 

Polina Chebotareva er aktuell med installasjonen "Urban Carpet"

Vi treffer henne midt i ett av de mest trafikkerte kryssene i Aarhus. Her hvor mennesker, biler, sykler og busser kjemper om førsteretten. Her har Polina plassert sitt «Urban Carpet». En installasjon som er en del av årets program i «Festugen» og som hun har utviklet i samarbeid med arkitekt Elias Melvin Christiansen. Små trebiter, brent og flettet sammen til et stort teppe. Du ser det kanskje ikke ved første øyekast, men arkitekten bak har allerede vært i gang i flere uker. Målt og observert.

Dette gjør noe med folk.

-For meg er det essensielt at god arkitektur blir en naturlig del av hverdagen. Arkitektur skal ikke forstyrre. Der er for mange arkitekter som er opptatt av å skulle skape nytt. For meg er det viktigere å kunne forsterke opplevelsen vi har i allerede eksisterende rom.

«Urban Carpet» er derfor lagt i et svært trafikkert kryss der vi beveger oss daglig, men er helt ubevisste på, forklarer hun.

(Fortsetter under)

Teppet har ulike funksjoner. Blant annet lager det lyd når du trakker på det og det lukter når det regner.

Vi har satt oss på en kafé i nærheten. En trendy liten sak der kjøkkendesign møter danske bakevarer og økologisk rabarbrasaft og praten går lett.

-Teppet har ulike funksjoner. Som det ligger her blir det en forsterkning til bevisst handling. I stedet for å bare gå rett frem har jeg observert at folk blir nysgjerrige og for eksempel tråkker til siden. Når de oppdager at den lager lyd, kan det føre til små dansesteg. Folk interagerer med den. Noen går fortere, noen saktere, men da er det plutselig blitt til bevisste handlinger, sier hun om registreringene som er en viktig del av oppgaven og forskningsprosjektet.

Materialet er små treklosser, som så er montert og brent. Når det regner kjenner du også lukten. Dette er en gammel japansk teknikk «Shou Sugi Ban» som i tillegg til å gi en sort farge også beskytter treet.

-Det skal aktivere ulike sanser. Du hører lyd når du går, lukt når det regner, og gi deg litt ubalanse. Dette er jo psykologien i det. Når vi gir folk litt ubalanse, så blir de også mer oppmerksomme. Mer sensitive, sier hun.

"Urban Carpet" er knapt synlig i det store bildet, men tett på så endrer mye seg. Også folks bevegelser.

Hun har en klar formening om arkitektur som kunst, eller helst fraværet av det.

-Kunsten har en tendens til å «skje der borte». Å trekke oss ut av hverdagen. Men det som er interessant er når man klarer kombinasjonen. Å heller bruke kunstnerisk forståelse til å designe noe som fungerer.

Hun opplever det som viktig å få være en del av den store festuken.

-Det å få eksponering i festuken er viktig. Det har også ført prosjektet videre. Nå skal det straks videre til København hvor det først skal stilles ut på Dansk Arkitektur Center. Deretter går det videre til en kaffebar hvor det skal ligge fast. Eksponeringen og interesse fra bedrifter gir meg muligheten til å vise det frem, men også å utvikle det videre, sier hun.

-Det viktigste er å få gjennomført. Kommet i gang. Med oppmerksomhet kommer også diskusjonen og det er jo mye av hensikten. Folk flest har vært svært positive, og da har jeg mye å jobbe videre med. Så er der alltid noen få, men høyrøstede kritikere som har behov for å si sitt. Det hører med, sier hun med et smil. Da har hun nemlig truffet en nerve og det tar oss videre i praten.

Hun har nemlig, på forhånd, sett bilder fra Torhagen på Kiperviktorget. Vårt eget byutviklingsprosjekt som ble gjennomført denne sommeren i Ålesund. Hun er begeistret.

 

(Fortsetter under)

"Urban carpet" ligger i dag i Aarhus, men skal videre til København.

-I motsetning til mitt prosjekt som går ut på å aktivere der og da, har dere hatt som mål å utvikle et felleskap. Dette er veldig spennende. Det er akkurat prosjekter som dette vi må ha flere av. Som aktiverer en reaksjon. Her gjør man publikum, fagmiljø og politikere bevisste på sitt byrom. Uten blir det neglisjert. Det vil vi ikke, sier hun.

Bypatrioten legger kortene på bordet. For hvordan er det å stå i prosessen. Vi fikk jo rimelig medfart fra en liten gruppe arkitekter, kunstnere og journalister som i beste fall skvatt litt og som tydelig kritiserte oss for å ikke å ha nok tyngde.

Hun ler.

-Det er ikke ukjent. Jeg jobber mye med estetikken og dens rolle i mine egne installasjoner. Men psykologi og mennesket har også en viktig rolle. Du med bakgrunn som journalist. Det handler om det samme. Vi er genuint opptatt av og nysgjerrige på mennesker. Hva de gjør og hvorfor. Det ble jo en suksess, ble det ikke?


Da vår Bylab i Kipervika er byutviklingsprosjekt, opptatt av å utveksle erfaringer og skaffe ny informasjon, kan vi glede våre følgere og samarbeidspartnere med nyheten om at Polina Chebotareva, kommer til Ålesund. Hun driver nemlig også sitt eget firma «Between architecture and people». Vi gleder oss til å høre enda mer.

(Dato og event kommer)