Kulturkjøpesenterbyen Ålesund

At bibliotekene nå havner som attraksjon inne i landets kjøpesenter legitimeres med at det er der folk er. Er det riktig?

Kommende tirsdag skal saken opp i formannskapet. Torsdag bystyret. Det som skal avgjøres er om biblioteket i indre bydel skal flyttes inn i kjøpesenteret på Moa. Bypatrioten ønsker debatt. I forkant. 

 

 

Bypatrioten gratulerer Deichman-filialen på Stovner med fantastiske lokaliteter. Jungel og opplevelser, midt i storbyen. Sentralt plassert inne på et kjøpesenter. «Det er tross alt den største bokhyllen vi har», sier kulturbyråd Rina Mariann Hansen» i saken i Aftenposten, og man kan jo ikke være uenig.

Men der er en bit av debatten som synes å være glemt. At bibliotekene nå havner som attraksjon inne i landets kjøpesenter. Der folk er, legitimeres det med. Er det det? Er det der folk er? Er det der vi vil ha folk? Er dette en samfunnsutvikling vi ønsker? At tilgjengelige, gratistjenester og møteplasser skal styrke kjøpesentrenes posisjon?

Hadde man lagt denne fantastiske «Harry-potter» avdelingen på gateplan i et enkeltstående hus, ville den da ikke vært attraktiv nok? Til å dra folk dit, hvor enn den lå?

I Oslo stiller ting seg annerledes, der er det rom og folk til det meste. Men der dannes gjerne også trendene for det som senere gjerne blir oppskriften for andre små- og mellomstore byer. Uten tilgang på samme folkestrømmen.

Vi ser nå et glimrende eksempel på dette i Ålesund hvor kultursjefen ønsker å legge bibliotekavdelingen i indre bydel inn i Amfisenteret.

De har fått et lukrativt tilbud: 300.000 kroner mer i årlig husleie enn de i dag betaler i egne lokaler. Etter at de har brukt noen millioner på innredning. Det til tross for at kommunen er på Robek og har ei hovedavdeling i Ålesund sentrum som har skreket etter oppgradering eller ny plass å være i flere tiår.

Bypatrioten vurderer å sende dette som et opprop til departementet. Som er den eneste som trolig kan stoppe denne utviklingen. Før den går for langt. For hvor er debatten blant lokalpolitikerene eller i lokalavisene? Hva skjedde med kjøpesenterstoppen?

Det er et uttalt strategi fra Thon Eiendom at de ønsker å trekke til seg kulturtilbud for å øke egen attraktivitet. De sliter med økt konkurranse fra netthandel og bysentrumene som folk når er i ferd med å ta tilbake. Folk har skjønt at dette handler om mye mer enn «alt på ett sted». Det handler om å ta vare på vår identitet, lokal handel og ikke minst det å være en attraktiv by for å tiltrekke seg studenter og arbeidskraft.

For å imøtekomme «kjøpesenterdøden» som man ser i både USA og England, vil altså sentrene utenfor bysentrum styrke seg ved å nettopp skaffe seg urbane kvaliteter og kulturtilbud.

Den nyheten sponset de selv ut på facebook. Da er det en underlig affære å sitte på sidelinjen og høre på lokalpolitikere som ønsker seg urbane bykjerner i våre mindre og mellomstore byer. Samtidig som de med et pennestrøk flytter både kino og biblioteker inn i landets kjøpesentre. Det er som et gjentakende gufs fra den gang kjøpesentrene ble rullet ut, uten at man så de reelle konsekvensene.

Dagens biblioteker er like mye en møteplass som kilde til litteratur og ikke lengre et sted man blir hysjet på.

Det er jo den utviklingen som laget hodepine for landets bysentrum i utgangspunktet. I det både England og USA har skjønt dette og tatt grep, så kan vi i Ålesund altså lese i Sunnmørsposten at «Ålesund kan bli den tredje norske byen med kjøpesenterbibliotek». Som om det var en gladnyhet?

I samme saken kommer det også frem at Thon legger 3 millioner på bordet. Det høres ut som ei gave fra oven. Men det er langt fra uvanlig at huseier er med på å dele kostnaden for å opparbeide et lokale for å få inn attraktive leietakere. Det vil de gjøre uansett om det er en butikkjede eller biblioteket som skal inn. Det er fortvilende å lese at man ser på dette som «mye for pengene». Dette er inntekter som normalt sett hentes tilbake i form av husleie over tid og trolig ikke en gave som det fremstilles. 

Nå får kjøpesentrene altså kulturaktørene og kommunenes velsignelse til å trekke møteplasser og kulturtilbud ut av sentrum. 

Tilbud våre kommuner i mange sammenhenger sliter med å løfte selv. Som de ikke klarer å lykkes med fort nok til å henge med. Det at våre skattepenger nå går med til å styrke kjøpesentrene ytterligere, uten at noen ser faresignalene, er bare trist.

Det er spesielt trist for våre barn og ungdommer som nå skal lokkes inn i landets kjøpesentre, fordi vi voksne sier at det er der folk er…

Ålesund fyller i år 170 år. Det hadde vært ei flott gave til seg selv å vise at man har lært noe på disse årene. At man har modnet og blitt voksen nok til å ta ansvar. Til å ta de gode diskusjonene og utrede konsekvensene først.

Dette vil over en periode på 10 år utgjøre ei investering på rundt 10 millioner kroner. Det sies at det jobbes med hovedbiblioteket på sørsiden, men hva innebærer det? Hvor er kostnadsoverslaget og skissene? Ville ikke det man nå tar på seg av utgifter kunnet gi en solid pott til oppstarten av nettopp dette arbeidet?

Ville ikke en sånn nyhet kunne utløse entusiasme blant noen av investorene som tross alt må ta løftet på sørsiden?

Bypatrioten