Derfor midlertidighet på torget

Endelig har vi sparket det i gang. Arbeidet for et levende byrom. Ikke bare prat og diskusjoner. Nå skjer det. Denne gangen har vi med oss 300.000 sponsorkroner, kommunen, hammer, sag og fagfolk. 

Utgangspunktet er byens torg som store deler av året fremstår som stort og tomt. Årsaken er naturlig utvikling. Nå handler det om å finne ut. Hva skal torget være for oss som bor her og vokser opp i dag?

Endelig har vi sparket det i gang. Arbeidet for et levende byrom. Ikke bare prat og diskusjoner. Nå skjer det. Denne gangen har vi med oss 300.000 sponsorkroner, hammer, sag og fagfolk.

Et kjempestort prosjekt som faktisk har tatt mange år å stable på beina. Det kan virke lett å kommentere når man sitter utenfor og ser inn, men det ligger utrolig mange møter og seige prosesser bak. Noe Bypatrioten har nektet å gi seg på for å i det hele tatt komme dit vi er i dag: Et fysisk prosjekt i samarbeid mellom mange.

Dette skriver Bypatrioten for å gi alle et bredere innblikk i prosjektet kun to dager før man faktisk setter i gang med å bygge «Torghagen» på Kiperviktorget.

Et prosjekt ment å være til stor glede for byens befolkning på den tiden av året da vi faktisk oppholder oss utendørs. Et prosjekt vi håper vil generere økt aktivitet. Nå lager vi rammen for at alle som vil kan skape enda mer, enten det er studenter med såpebobleshow, konsert med byens korps eller, torgdager under ByBaluba og lørdagsaktiviteter. 

Vi skriver året 2009 første gang jeg som sentrumsleder stod i bresjen for å få på plass konkrete tiltak for tre steder i sentrum. Det var ikke lett å få gehør. Korsatunnellen, Kiperviktorget og Skansegata, aksen der vi beveger oss daglig.

Det er ikke sommer i Ålesund før Grytten kommer med sine fantastiske grønnsaker. Dessverre er han nesten alene om å selge varer som dette.

Etter den tid kom prosjektet på Skansekaia og løste sistnevnte på forbilledlig vis. Der fikk man se et utviklingsprosjekt som også tok høyde for helheten i byrommet rundt. Det er muligens ett av de første prosjektene i byen vår som har tatt den oppfordringen på strak arm. Det strakk ut byen vår.

I dag er ikke «bydelen» til å kjenne igjen med et yrende folkeliv.

Nå skriver vi 2018 og vi står fortsatt på midten av et tomt torg. Men ikke med tomme hender.

Vi står midt på et torg som alle er glade i. Enten det er via gode minner fra den gangen man selv var barn eller besøk i andre byer.

Verden forandrer seg. Et torg har ikke lenger samme funksjon som det hadde den gang da bøndene kom langveis fra, helt til byen, for å selge varene sine.

Den gangen da byfolk pyntet seg og brukte torget som markeds- og møteplass. En gang i uken. I dag bruker vi byen hver dag, men ikke på samme måte.

Det betyr ikke at torget ikke kan reise seg og bli «tatt tilbake», men den jobben må gjøres. Der er vi nå. Helt i startgropen, men vi har aldri før vært så nært å skape noe helt nytt for Kiperviktorget i Ålesund.

Terje Bratholm Eidsvik fra planavdelingen hos Ålesund kommune står på hodet i garasjen til Bypatrioten for å lage en av mange spennende moduler som skal opp på Kiperviktorget. Aner vi byens smaleste hus her?

Det handler også om tankegang. Ikke bare hvordan vi bruker torget, men å gjøre folk oppmerksomme på hvordan det kan brukes. På nytt.

«Vi vil ha torghandel hele uken, det var jo så fantastisk før» er gjerne diskusjonen på fortauskanten. Jo, det høres flott ut, men verden har forandret seg. Bypatrioten våger å gjenta det.

Før fikk du blomster, bær, kjøtt og grønnsaker på torget. Men. Da handlet du det også der. I dag får du friske varer og grønnsaker hos alle dagligvarekjedene. Til og med blomster. Dette har gjort sitt til at antall torghandlere har gått ned. Det er ikke lengre lønnsomt å drive på den måten. Dette er også mye av grunnen til at Bypatrioten oppfordrer folk om å bruke de faghandlerene og nisjebutikkene som faktisk holder stand.

En definisjon av torg lyder ofte som følger: Stor åpen plass i by; handelsplass.

Der har ikke skjedd noe annet på Kiperviktorget enn at antall torghandlere er dramatisk redusert. Det er den veien utviklingen har gått. Vi kan like det eller ikke like det, men vi må forholde oss til det. Vi kan gjerne sette oss ned og gremme oss over det mens vi mimrer med sidemannen, men det tar oss ikke fremover.

Det er noe av målet med samarbeidsprosjektet «Torghagen».

Forrige uke kunne du kjøpe friske sommerblomster på torget i Ålesund.

Her er idéskissen til Torghagen som illustrerer noe av det vi håper å oppnå.

Vi tar nå hensyn til de (få) torghandlerne som i dag bruker torget ved å bygge opp en hage på midten. Der folk, små og store, kan oppholde seg. Omgitt av torghandlere og boder rundt. Dette legges også til ei årstid da folk er utendørs. Der er dessverre ikke noen som selger ferske bær i januar og der er heller ikke mange som bruker torget til kos i haggelbyger og kuling som vi gjerne opplever i vår del av landet.

Da håper Bypatrioten på å oppnå to ting:

1) Fylle det ellers så tomme torget med nytt liv og atmosfære. 2) Skape flere utsalgssteder. Der det er mye folk popper det også opp kremmere. Vi er fortsatt på Sunnmøre.

«men vær så snill: kan vi ikke få permanente, gode, byrom?» spør Elisabeth Solvang i Sunnmørsposten. Det virker her kun som en selvfølgelighet. Det er høyt ønsket av mange. Men vi må også finne funksjonene. 

Derfor kan det ikke byttes mot prosjektet vi nå kjører på torget.

Hvorfor det?

Fordi dette er første steget i å faktisk lage et permanent tilbud og nytt byrom på Kiperviktorget. Hele poenget er nå å teste det ut.

Det er en første fase i en mulig revitalisering av Kiperviktorget. Det er derfor dette gjennomføres. For å sjekke behovet, synliggjøre muligheter, gjøre seg erfaringer og måle effekten. Er effekten god denne gangen er veien til et varig prosjekt også innenfor rekkevidde.

Det er ikke bare å samle inn paller og gå i gang. Hvem skal passe på, gjøre vedlikehold, bygge, skaffe nye torghandlere…

Man må vite rimelig mye om dynamikken, ikke bare kommunalt, men også hvordan bytorg virker andre steder.

Så må man ha teamet til å gjøre det.

I tillegg må man ha en plan, skaffe midlene og tilpasse seg lokale forhold. Det gjør vi nå. Lykkes vi har Ålesund by kanskje fått seg et sommertorg mange vil misunne oss. Med skiftende tema, en attraksjon. Hvem vet?

Så får vi heller se på vinterhalvåret neste gang.

Men kjære Sunnmørspost. Før dere setter dere ved skrivebordet og ønsker dere så inderlig vel. Ta gjerne del i det prosjektet som nå foregår, vær med på løftet, spør oss som holder på, se på gjennomføringen og bli med på evalueringen. Sug av erfaringene vi nå gjør oss.

Dette prosjektet er løftet fra fortauskanten, kvernet av fagfolk, byfolk og bygger på mange års erfaring med markedsarrangement og hva det faktisk kreves å holde kontinuerlig aktivitet på en plass som fremstår som død. Vi vet ikke om vi lykkes, men det er også et mulig utfall. Vi er villige til å ta risikoen og gjøre jobben.

Onsdag bygger vi, noe vi aldri har gjort før, og vi håper at vi på denne måten lykkes med å sette i gang noe helt nytt. Ikke bare i form av et sted å være, men en måte å tenke på. Ikke minst håper vi å ploge veien for flere glitrende samarbeid mellom kommunen og private aktører. I både liten og stor skala!

Vi gleder oss!

Trine Klemetsen

Bypatrioten AS