Der satt en mann og tegnet Ålesund

Siste fridag i pinsen. Jeg rusler rolig gjennom byen. På en benk på St. Olavsplass sitter en mann og tegner. Byen vår. Skal jeg tørre å stoppe?

Sam Hearn på en benk i Ålesund by.

Man får jo aldri vite om en ikke spør, er et greit utgangspunkt for en Bypatriot, men det er ikke alltid det føles naturlig å bare kaste seg over et kreativt menneske som sitter der og nyter bylivet i strålende sol med en tusj og ei blokk.

(Av: Trine Klemetsen) 

Men tegningen fanget oppmerksomheten min. Jeg rakk, i løpet av to steg, å se at dette var noe. Noe jeg måtte vite mer om. 

Jeg rygget. Ja, faktisk. Siden jeg først først tørre å stoppe så kunne jeg like så godt lage ei lita scene av det...Åpne med en liten latter?

Det var jo ikke noe skummelt. Han var utrolig hyggelig og imøtekommende. Han skjønte sikkert tegninga der jeg stod med kamera i hånden og trippet av nysgjerrighet. Enda bedre gikk det når jeg først skjønte jeg måtte svitsje over til english. (fortsetter under) 

 

Skissen fra Ålesund sentrum var svært detaljert, og jeg tror du må hete Sam Hearn skal du bruke 20 minutter på dette.

Det viser seg nemlig at mannen, på benken, på St. Olavsplass heter Sam Hearn og til daglig jobber som barnebokillustratør i London. I dag satt han her og lot seg inspirere av byen vår. Av jugendstil og Fjellstua. 

Jeg tenker at han må ha sittet, akkurat her, på denne benken i timesvis. På tegningen så det jo sånn ut.  

Hun kommer inn fra sidelinjen. Med en liten jentebaby på magen. Emily Barnister smiler og hilser. 

-Hvor lenge var du og ruslet i byen, spør Sam henne. 

-Litt over 20 minutter tenker jeg, svarer hun. 

Litt over 20 minutter, sier han og ser på meg. Det var svaret på hvor lang tid han hadde brukt på bildet. 

De var i Ålesund med cruiseskipet «Aurora». Siden de var på ferie, så spurte jeg ikke så mye mer. Jeg takket for den hyggelige praten og gikk videre med hodet fullt av  tanker. 

Det er nok akkurat sånn en illustratør finner inspirasjon. I en ny havn i en annen del av verden. Det minte meg litt om meg selv. Som føler jeg har fri fra jobb så fort jeg får fortelle om møter med plasser eller spennende mennesker som lar meg dele. 

Det vil aldri bli jobb. Det er hverdagsmagi. Derfor kan jeg aldri gå hjemmefra uten kamera i vesken. For det kan jo være. Og det er det, nesten alltid. 

Emily Barnister nøt dagen i Ålesund by. Hun er Art Director og jobber også med barnebøker .